Velkommen til EquesTech

Internett er et globalt kommunikasjonsnettverk som gir brukerne muligheten til å sende og motta informasjon via enheter som datamaskiner, telefoner og nettbrett. Det bruker en standard protokoll (TCP/IP) for å overføre data, og gir brukerne tilgang til en rekke tjenester, inkludert e-post, nettsider, musikk, videoer, spill og sosiale medier. Internettet er et viktig verktøy for kommunikasjon, underholdning og informasjonsformidling i våre liv.

IP-pakke (Internet Protocol Packet) er en pakke med informasjon som blir sendt over Internett. Den inneholder data som skal overføres, samt informasjon om hvor den skal gå. IP-pakken blir brukt som en standard måte å sende data på Internett, og gir informasjonen den trenger for å reise fra kilden til destinasjonen på en sikker og effektiv måte.

IP-pakken blir sendt rundt i systemet ved hjelp av nettverksprotokoller. Når en IP-pakke er opprettet, blir den sendt til nærmeste nettverksenhet, for eksempel en router. Router vil så analysere IP-pakken og bestemme hvilken rute den skal ta for å komme til destinasjonen. Deretter blir IP-pakken sendt til neste nettverksenhet og prosessen gjentas til IP-pakken når destinasjonen. Underveis blir IP-pakken splittet opp i mindre pakker, kalt datagrammer, for å kunne sendes over nettverket, og deretter samles opp igjen ved destinasjonen. Dette kalles for "pakkesvitching".

IP-pakken inneholder destinasjons-IP-adressen, som er en unik identifikator for enhetens plassering på Internettet. Når en IP-pakke sendes ut, bruker rutere (enheter som er plassert i nettverk for å formidle datatrafikk) destinasjons-IP-adressen til å bestemme hvilken vei pakken skal ta for å nå frem til sin destinasjon. Ruterene bruker en tabell med informasjon om hvordan de skal videresende pakker til å bestemme veien.

Frekvensmodulasjon (FM) og Amplitudemodulasjon (AM) er to ulike teknikker for å modifisere et elektromagnetisk signal for trådløs kommunikasjon.

Frekvensmodulasjon (FM) fungerer ved å endre frekvensen av et elektromagnetisk signal i henhold til informasjonen som skal overføres. En høyere frekvens indikerer en høyere verdi, mens en lavere frekvens indikerer en lav verdi. Dette gir en jevnere overføring av informasjon, da det er mindre sårbart for støy og forstyrrelser.

Amplitudemodulasjon (AM) fungerer ved å endre amplituden, eller styrken, av et elektromagnetisk signal i henhold til informasjonen som skal overføres. En høyere amplituden indikerer en høyere verdi, mens en lavere amplituden indikerer en lav verdi. AM har en tendens til å være mer sårbar for støy og forstyrrelser enn FM.

FM er ofte brukt i radio- og TV-sendere for å overføre lydsignaler, mens AM er mer utbredt i radiokommunikasjon for datamaskiner og telefon. Begge teknikkene brukes fortsatt i dag, selv om digital trådløs kommunikasjon er blitt mer vanlig.

Analog trådløs kommunikasjon og digital trådløs kommunikasjon er to former for trådløs kommunikasjon. I analog trådløs kommunikasjon sendes informasjon som en kontinuerlig signal, mens i digital trådløs kommunikasjon sendes informasjon som en rekke av 0 og 1.

En radiomottaker tar imot elektromagnetiske bølger sendt fra en avsender og konverterer dem til et brukbart signal. Modulere en radiobølge refererer til å endre en elektromagnetisk bølge ved hjelp av modulasjonsteknikker for å legge til informasjon til bølgen.

Fordelene med digital trådløs kommunikasjon inkluderer økt sikkerhet, høyere båndbredde og bedre kvalitet enn analog trådløs kommunikasjon. Men i noen tilfeller kan analog trådløs kommunikasjon være mer pålitelig enn digital.

Bruk av elektromagnetiske bølger i trådløs kommunikasjon kan være farlig hvis de blir utsatt for høye nivåer over lang tid. Imidlertid er de fleste trådløse enheter så sikre at de ikke representerer en alvorlig helserisiko for den gjennomsnittlige personen.

Infrarød trådløs kommunikasjon er en annen form for trådløs kommunikasjon som bruker infrarøde stråler til å overføre informasjon. Det er ofte brukt i enheter som fjernkontroller og trådløse hodetelefoner.

Sikkerhet i trådløs kommunikasjon kan være enten kringkasting eller privat. Kringkasting betyr at informasjonen sendes ut til alle enheter innen rekkevidde, mens privat kommunikasjon krever at enheter er direkte tilkoblet hverandre for å overføre informasjon.

Adresser, protokoller og kryptering spiller alle en viktig rolle i å sikre elektromagnetisk trådløs kommunikasjon. Adresser identifiserer enheter som deltar i kommunikasjonen, protokoller definerer regler for hvordan enheter skal kommunisere, og kryptering beskytter informasjonen som overføres ved å kode den slik at den kun kan dekrypteres av mottakeren.

Symmetrisk kryptering: Der begge enheter som kommuniserer bruker den samme nøkkelen til å kode og dekode informasjonen.
Asymmetrisk kryptering: Der en enhet bruker en offentlig nøkkel til å kode informasjonen, mens en annen enhet bruker en privat nøkkel til å dekode den.
Stream cipher: En type symmetrisk kryptering som koder informasjonen en bit eller byte om gangen.
Block cipher: En type symmetrisk kryptering som koder informasjonen i faste blokker på en gang.
Advanced Encryption Standard (AES): En blokkcipher som er en av de mest brukte og anerkjente krypteringsstandardene i dag.
RSA: En asymmetrisk krypteringsalgoritme som brukes til sikker kommunikasjon på internett og elektroniske transaksjoner.
Det er viktig å merke seg at sikkerheten til en kryptert trådløs kommunikasjon også avhenger av andre faktorer, for eksempel styrken til nøklene og den underliggende protokollen.

Modulasjon av lydbølger fungerer ved å endre egenskapene til en bærerbølge i henhold til informasjonen som skal overføres. Bærerbølgen er en jevn, repeterende bølge med en bestemt frekvens og amplituden. Modulasjon endrer enten frekvens, amplituden, eller både frekvens og amplituden til bærerbølgen for å legge til informasjonen som skal overføres.

Modulasjon av lydbølger brukes ofte i radio- og TV-sendere for å overføre lydsignaler til mottakere. Modulasjonen gjør det mulig å sende informasjon over store avstander ved å benytte elektromagnetiske bølger til å bære informasjonen.

Demodulering er prosessen med å fjerne modulasjonen fra en modulert lydbølge for å gjøre den originale informasjonen tilgjengelig igjen. Demodulering skjer ved å sammenligne den modulerte bølgen med en referansebølge for å bestemme hvilke endringer i frekvens eller amplituden som representerer informasjonen.

Demodulering er prosessen med å fjerne modulasjonen fra en modulert lydbølge for å gjøre den originale informasjonen tilgjengelig igjen. Demodulering skjer ved å sammenligne den modulerte bølgen med en referansebølge for å bestemme hvilke endringer i frekvens eller amplituden som representerer informasjonen. Demodulering brukes til å gjenopprette informasjonen som er sendt over lydbølger i trådløs kommunikasjon. For eksempel, i en AM- eller FM-radiosender, demodulerer mottakeren lydbølgen for å gjenopprette den originale lydsignalet som ble sendt fra senderen. Det samme gjelder for lydbølger som sendes over telefonlinjer eller andre medier. Demodulering er en viktig del av trådløs kommunikasjon, da det tillater at informasjonen blir gjenopprettet og forstått på mottakerenden.

PII inkluderer informasjon som kan brukes til å identifisere en person direkte eller indirekte, som navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, fødselsdato, regningsinformasjon, helseinformasjon, arbeidshistorie, og mer.
Det er viktig å beskytte denne informasjonen, da misbruk av PII kan føre til identitetstyveri, økonomiske tap, og andre negative konsekvenser. Det er derfor viktig å være bevisst på hvilke type informasjon du deler online og å sørge for at du bruker sikre teknologier og tjenester for å beskytte din PII når du er på Internettet.

Bedrifter: Mange bedrifter samler inn PII for å tilby personlig tilpassede produkter og tjenester, forbedre markedsføringen, og for å drive sine forretningsvirksomheter.
Regjeringer: Regjeringer kan samle inn PII for en rekke formål, inkludert nasjonal sikkerhet, skattesamling, og administrasjon av sosiale tjenester.
Sosiale medier: Sosiale medier-plattformer samler inn PII for å tilby en personalisert opplevelse og for å vise annonser til brukerne.
E-handelsnettsteder: E-handelsnettsteder samler inn PII for å gjennomføre transaksjoner, levere produkter, og forbedre kundeopplevelsen.
Finansielle nettsteder: Finansielle nettsteder samler inn PII for å administrere kontoer, gjennomføre transaksjoner, og beskytte mot svindel.
Helse- og medisinske nettsteder: Disse nettstedene samler inn PII for å tilby personlig helseinformasjon og for å administrere pasientjournaler.

Kryptografi er en teknikk som brukes til å beskytte informasjon ved å konvertere lesbar tekst til en kodet form som kun kan dekrypteres av en person med den riktige nøkkelen.

Når personlig identifiserbar informasjon sendes over Internettet, kan det krypteres ved hjelp av en krypteringsalgoritme som SSL (Secure Socket Layer) eller TLS (Transport Layer Security). Dette gjør at informasjonen kun kan leses av systemer med den riktige nøkkelen, og beskytter den mot avlytting og manipulering under overføringen.

Autentisering er en prosess som verifiserer noens identitet før de sender over personlig identifiserbar informasjon. Dette kan gjøres ved hjelp av en rekke teknikker, inkludert brukernavn og passord, to-faktor autentisering, og sertifikater. Autentisering hjelper med å beskytte PII ved å sikre at bare en autorisert person har tilgang til informasjonen.

TLS: TLS er en sikker kommunikasjonsprotokoll som brukes til å kryptere informasjon som sendes over Internettet. TLS fungerer ved å kryptere dataene før de sendes, slik at de kun kan dekrypteres av mottaker med den riktige nøkkelen. TLS bruker asymmetrisk kryptering til å opprette en sikker kommunikasjonskanal mellom to enheter, og symmetrisk kryptering til å kryptere selve informasjonen.
HTTPS: HTTPS er en sikker versjon av Hypertext Transfer Protocol (HTTP), som brukes til å overføre informasjon mellom en nettside og en nettleser. HTTPS bruker TLS for å kryptere informasjonen som sendes mellom en nettleser og en nettside, slik at det kun kan leses av systemer med den riktige nøkkelen. Når en nettleser tilkobler en HTTPS-beskyttet nettside, vil den gjennomføre en autentiseringsprosess for å sikre at denne nettsiden er den den sier den er.

Cookies er små tekstfiler som lagres på en brukers enhet av en nettside. De kan brukes til å lagre informasjon om en brukers atferd og preferenser, for eksempel språkvalg og innloggingsdetaljer.
Third-party cookies: Third-party cookies er cookies som er satt av en annen enhet enn den du besøker. For eksempel, hvis du besøker en nettside som inneholder en reklame, kan reklamebyrået sette en cookie på din enhet. Disse cookies kan brukes til å spore din surfingatferd og vise deg relevante annonser på andre nettsider du besøker.
First-party cookies: First-party cookies er cookies som er satt av den nettsiden du besøker. For eksempel, hvis du besøker nettsiden til en butikk, vil denne butikken sette en cookie på din enhet for å huske at du har vært der. Dette gjør at butikken kan tilby en mer personlig opplevelse ved å huske språkvalg, tidligere varer du har sett på, og andre innstillinger.
Persistent Cookie: Når en person lukker nettleseren eller slår av datamaskinen, fortsetter persistent cookie å bli lagret på den brukerens enhet. Ved å gjøre dette, er nettstedet i stand til å huske brukerens preferanser eller oppførsel i løpet av mange besøk. "Utløpsdatoen" satt av nettstedet styrer hvor lenge en persistent cookie forblir på brukerens enhet.
Session Cookie: I motsetning til dette er en session cookie en form for informasjonskapsel som midlertidig lagres i nettleserens minne mens brukeren aktivt går inn på nettstedet. Sesjonsinformasjonskapselen fjernes automatisk etter at brukeren lukker nettleseren eller forlater nettstedet. Session cookies brukes ofte for å holde en brukers øktstatus konsistent på tvers av forskjellige sider på et nettsted, for eksempel for å huske varer i en handlekurv.

Geolokaliseringsteknikker er metoder for å bestemme posisjonen til en enhet, for eksempel en smarttelefon eller en bærbar datamaskin.
Global Positioning System (GPS): GPS er en av de mest nøyaktige metodene for geolokalisering. Det bruker signaler fra et nettverk av satellitter til å beregne en enhets posisjon med høy presisjon. GPS er vanligvis den mest nøyaktige metoden, men det krever en klar sikt til satellittene og kan være mindre nøyaktig innendørs eller i områder med hindringer.
IP-basert geolokalisering: IP-basert geolokalisering bruker informasjon om en enhets IP-adresse til å bestemme dens posisjon. Dette er en enkel og billig metode, men det er ofte den minst nøyaktige teknikken. IP-adresser er ofte tilordnet til brede områder, så det er vanligvis ikke mulig å bestemme en enhets posisjon nøyaktig.
Wi-Fi positioning system (WPS): WPS bruker informasjon om tilgjengelige Wi-Fi-nettverk og deres signalstyrke til å bestemme en enhets posisjon. Dette er en mer nøyaktig metode enn IP-basert geolokalisering, men det krever at en enhet er tilkoblet et Wi-Fi-nettverk eller i nærheten av et tilgjengelig Wi-Fi-nettverk.
Cell tower trilateration: Cell tower trilateration bruker signalstyrken fra nærliggende mobiltelefontårn til å bestemme en enhets posisjon. Dette er en nøyaktig metode når en enhet er tilkoblet et mobilnett, men det kan være mindre nøyaktig i områder med få tilgjengelige mobiltelefontårn.

Fordeler:
Bedre tjenester: Geolokalisering gir bedre brukeropplevelser ved å tilpasse tjenester til en brukers nåværende posisjon. For eksempel kan en restaurantanbefalingstjeneste tilby anbefalinger basert på en brukers nåværende posisjon.
Effektiv kommunikasjon: Geolokalisering kan hjelpe med å kommunisere mer effektivt ved å plassere meldinger i kontekst. For eksempel kan en katastrofealarm basert på geolokalisering varsle beboere i nærheten av en katastrofe om å søke dekning.
Bedre sikkerhet: Geolokalisering kan bidra til å øke sikkerheten ved å hjelpe med å finne personer eller ting som har blitt stjålet eller mistet.

Risikoer/ulemper:
Personvern: Geolokalisering kan føre til personvernproblemer ved at informasjon om en brukers posisjon kan bli samlet inn og brukt av tredjeparter uten brukerens samtykke.
Feilposisjonering: Geolokalisering er ikke alltid nøyaktig, noe som kan føre til feilposisjonering og feil beslutninger.
Avhengighet: Avhengighet av geolokaliseringsteknologi kan føre til at enkeltpersoner eller samfunn blir mindre selvstendige og avhengige av teknologi for å utføre grunnleggende oppgaver.
Sikkerhetsrisiko: Geolokaliseringsteknologi kan være utsatt for angrep, noe som kan føre til sikkerhetsrisiko for personvernet og personlig informasjon.

Malware er en kortform for "malicious software" eller ondsinnet programvare. Det er en type programvare som er utviklet for å skade eller ta kontroll over en datamaskin eller et nettverk.
Trojan Horse: Dette er en type malware som er skjult som en nyttig program eller fil, men som i virkeligheten utfører ondsinnede handlinger når det installeres på en datamaskin. En trojan kan for eksempel stjele sensitive opplysninger eller tillate en angriper å få tilgang til en datamaskin.
Virus: Dette er en type malware som sprer seg fra en datamaskin til en annen ved å infisere filer eller programvare på en datamaskin. Et virus vil ofte forårsake skade på data eller systemer, for eksempel ved å slette filer eller endre systeminnstillinger. Viruser dupliserer seg selv i PCen din og sprer seg.
Worm: Dette er en type malware som sprer seg fra en datamaskin til en annen ved å utnytte sårbarheter i nettverk eller programvare. En orm vil ofte føre til belastning på nettverk og systemer, og kan også utføre ondsinnede handlinger som å stjele sensitiv informasjon.

Malware kan ha en rekke negative effekter på en datamaskin eller et nettverk.
Spyware: Dette er en type malware som spionerer på en brukers aktivitet, for eksempel ved å samle inn informasjon om nettleserhistorikk, tastetrykk og annen sensitiv informasjon. Spyware kan også endre innstillinger på en datamaskin og vise uønskede annonser.
Adware: Dette er en type malware som viser reklame på en datamaskin, enten i form av pop-up-vinduer eller ved å endre nettleserside eller søkeresultater. Adware kan også samle inn informasjon om en brukers aktivitet for å vise mer målrettet reklame.
Ransomware: Dette er en type malware som krypterer brukerens filer og krever en løsepenger for å gi tilbake tilgang til dem. Ransomware kan føre til alvorlige tap av data og produktivitet for en virksomhet eller en enkeltbruker.
Cryptomining malware: Dette er en type malware som utnytter en datamaskins prosessorkraft til å utføre beregninger som hjelper med å generere kryptovaluta. Cryptomining malware kan føre til en reduksjon i ytelsen til en datamaskin, samt økt strømforbruk.

Security patch: En sikkerhetsoppdatering er en oppdatering til programvare som fikser en kjent sikkerhetsfeil. Installere sikkerhetsoppdateringer regelmessig kan bidra til å beskytte en datamaskin mot malwareangrep.
Firewall: En brannmur er en virtuell barriere som beskytter en datamaskin eller et nettverk mot uønskede tilkoblinger fra Internett. En firewall kan konfigureres for å blokkere trafikk fra bestemte IP-adresser eller domener, og det kan også hjelpe med å beskytte mot malwareangrep.
Antivirus programvare: Antivirus programvare scannner datamaskinen for å oppdage og fjerne malware. Det er viktig å holde antivirusprogramvaren oppdatert med de siste virusdefinisjonene for å sikre at det beskytter mot de nyeste malwaretruslene.

Disse tiltakene kan bidra til å beskytte en datamaskin eller et nettverk mot malware, men de er ikke garantert å beskytte mot alle trusler. Derfor er det viktig å ha en multi-layered sikkerhetsstrategi som inkluderer tekniske beskyttelsestiltak, enhver PC-bruker bør ha noe sikkerhetsopplæring for å kunne sikre PCen sin og gjøre regelmessige sikkerhetssjekker.

Encryption: Kryptografi er prosessen med å kode en melding eller data slik at den bare kan leses av en person eller enheten som har den nødvendige nøkkelen. Encryption gjør dataene usynlige og utilgjengelige for uautoriserte øyne.
Decryption: Dekryptering er prosessen med å gjøre en kryptert melding eller data tilgjengelig igjen. Dette gjøres ved å bruke den nødvendige nøkkelen til å dekode dataene.
Cracking: Cracking refererer til prosessen med å bryte inn i et kryptert system ved å finne ut eller gjette den nødvendige nøkkelen. Cracking kan utføres ved å bruke teknikker som brute force, dictionary attacks eller social engineering.
Symmetric Decryption Techniques: Symmetrisk kryptering er en teknikk der samme nøkkel brukes både til kryptering og dekryptering av data. Dette er en enkel og effektiv måte å sikre data på, men nøkkelen må være trygg for å unngå at den blir kompromittert.
Public Key Encryption: Offentlig nøkkel kryptering er en teknikk hvor to nøkler brukes - en offentlig nøkkel for kryptering og en privat nøkkel for dekryptering. Denne teknikken gjør det mulig for folk å sende krypterte meldinger til hverandre uten å måtte dele en hemmelig nøkkel.

Transport Layer Security (TLS) er en sikker protokoll for å sikre kommunikasjon over Internett. TLS er en oppgradering av den gamle protokollen SSL (Secure Socket Layer) og er designet for å sikre at data sendt over nettverket er beskyttet mot uautoriserte øyne.

TLS bruker kryptografi for å sikre dataene ved hjelp av en kombinasjon av symmetrisk kryptering og offentlig nøkkel kryptering. TLS sørger også for at den nødvendige nøkkelen blir overført sikkert og at de krypterte dataene kan dekrypteres på den mottakende siden.

TLS sikrer en rekke tjenester på Internett, inkludert e-post, nettbank, e-handel og sosiale nettverk. Det er svært viktig å sørge for at alle nettsider og tjenester som inneholder sensitive data, for eksempel passord og personlige opplysninger, bruker TLS for å beskytte brukerne mot hackere og identitetstyveri.

TCP-håndtrykk: Før du starter TLS-forhandlingen, oppretter klienten og serveren først en TCP-forbindelse ved å fullføre 3-veis TCP-håndtrykket.
TLS-initiering: Klienten starter TLS-forhandlingen ved å sende en "ClientHello"-melding til serveren, som inneholder informasjon om klientens støttede chiffersuiter, komprimeringsmetoder og andre parametere.
Serverbekreftelse av protokoll: Serveren svarer med en "ServerHello"-melding, som bekrefter den valgte protokollversjonen, chifferpakken og andre parametere som er avtalt av klienten og serveren.
Sertifikatverifisering: Serveren sender deretter sitt digitale sertifikat til klienten, som klienten verifiserer ved hjelp av serverens offentlige nøkkel. Dette trinnet er viktig for å sikre at serveren faktisk er den den utgir seg for å være.
Delt nøkkelgenerering: Klienten og serveren bruker den avtalte chifferpakken for å generere en delt hemmelig nøkkel, som de vil bruke til å kryptere og dekryptere dataene de sender til hverandre.
Serverbekreftelse av delt nøkkel: Serveren bekrefter at den har samme delte hemmelige nøkkel som klienten, og TLS-forhandlingen er fullført.
Send sikret data: Etter vellykket gjennomføring av TLS-forhandlingen, kan klienten og serveren sende sikre data til hverandre, kryptert med den delte hemmelige nøkkelen.

HTTPS-URLer: HTTPS, som står for Hypertext Transfer Protocol Secure, er den krypterte versjonen av HTTP-protokollen som brukes til å sende data over internett. I stedet for «http://» begynner HTTPS-URLer med «https://».
HTTPS-tilkoblinger: En HTTPS-tilkobling er en sikker kommunikasjonskanal som beskytter konfidensialiteten og integriteten til data som kommuniseres mellom en klient (som en nettleser) og en server. Når en klient starter en HTTPS-tilkobling til en server, oppretter klienten og serveren en sikker TLS-tilkobling.

Å bruke HTTPS har en rekke fordeler:

Personvern: Når data transporteres mellom en klient og en server ved hjelp av HTTPS, krypteres de for å sikre at kun den tiltenkte mottakeren kan tyde dataen.
Integritet: HTTPS sørger for at ingen sabotasje kan finne sted mens dataene overføres.
Autentisering: HTTPS autentiserer serverens identitet slik at klienten kan være sikker på at den snakker med den tiltenkte serveren og ikke en forfalsket.
Sikkerhet: HTTPS hjelper til med å redusere en rekke sikkerhetsrisikoer, for eksempel "man-in-the-middle-angrep", der en gjerningsperson hindrer og endrer dataoverføringer.

Totalt sett hjelper bruk av HTTPS å beskytte brukernes sensitive informasjon, for eksempel passord, ved å beskytte personvernet og sikkerheten deres.